27.jun.2009

Mandag: Fjerde dagen på overtid. Går med svake murringer (ikke bemerkelsesverdig vonde) gjennom hele dagen. De kom sånn cirka regelmessig, hvert kvarter omtrent, så jeg lurte på om at noe var på gang. Fikk mast meg til en liten shoppingtur for "trimmen" sin tur + at vi gikk to turer med hunden til Roys foreldre. Ville ha ut beibis!! ♥ Vi var hos foreldrene hans til 21.30, og jeg sa at jeg trodde kanskje at det var noe på gang. Jeg hadde sagt til Roy at jeg trodde det kom baby den natta, men klarte ikke helt å tro det allikevel. Vel hjemme la vi oss i 23-tida. Vannet gikk ca. 23.30. Var veldig usikker på om det var det som skjedde, for det kom så små mengder - men jeg sto i dusjen og informerte Roy om at "i natt kjæm det baby!!!". Hadde ikke rier enda da, så tok meg en god dusj. Tok på meg et bind for å følge med om det kom mer fostervann, men så gjorde det liksom ikke det - men flekken i senga var egentlig ikke til å ta feil av, altså. Ringte føden, og fikk beskjed om å bare følge med i bindet, og evt. komme inn til sjekk dersom det kom mye mer. Ellers måtte jeg bare vente på riene. Jeg rydda litt, og så la vi oss på sofaen og så på TV. Riene kom, og tok seg veldig fort opp. De var ikke så veldig vonde, men kom hvert fjerde-femte minutt, og varte i 40-50 sekunder. Jeg var veeeldig avslappet da vannet gikk, Roy måtte mase på meg for at jeg skulle ringe føden, men plutselig fikk jeg det veldig travelt med å dra. ;p

Tirsdag: Dro på sykehuset litt over 01. Leverte helsekortet, og måtte vente litt. Hadde fortsatt ikke særlig vondt, men jeg kjente det, ja! En koselig jordmor kom og tok oss med på et undersøkelsesrom og satte på CTG-måling på magen min (den måler fosterlyden og riene). Lå med den en halvtime, og riene ble bare vondere og vondere. Det var ekkelt å måtte ligge i ro på ryggen. Jordmora kom inn igjen kvart på to, og sjekket åpning; 3 cm. Vi fikk oss fødestue ca kl 02. Jeg og Roy la oss på sovesofaen der, så får jeg kos og massasje i korsryggen når riene kommer. Jeg skifter på meg sykehusskjorte og nice nettingtruse + bleie, og jordmora kobler på ny CTG. Hun spurte om jeg hadde lyst til å legge meg i badekaret, men så var fosterlyden så høy, så jeg fikk ikke allikevel. Istedet får jeg lystgass. Elsker den, hehe! Ble helt rar i hodet, og snøvler. Kjentes akkurat som når man har kommet hjem fra byen og lagt seg i senga. Alt gikk bare rundt. ;p

Riene kommer tettere og tettere, i flere timer er det bare et par sekunder mellom. Rekker bare såvidt å fjerne maska med lystgassen, før jeg må sette den på igjen. Pressriene begynner 05.50. Da sto jeg opp mot senga, men var nødt til å legge meg på rygg. Husker nyhetene på radioen litt over seks, trodde ikke klokka var så mye. Presser og presser, deilig å få jobbe litt. Etter en time med pressing uten at noe skjedde ble en annen jordmor ble tilkalt for å blande drypp. Det var 3 min. mellom riene (skal helst være 2 min.), og de varte ikke så lenge. Hodet kom litt ut for hver gang jeg presset, så jordmora som kom med dryppet ville ikke sette det. Istedet sto hun og en barnepleier på hver sin side av meg og hjalp meg med å presse føttene oppover. Det tok tjue minutter, så var hun ute (presset i 80 min, de vil helst at babyen skal ut etter en time), 07.10 03.06.08. ♥ Det var en helt rar følelse i det hun "rant ut". Fikk henne på brystet, helt blå stakkar. Jordmora gnikket og gnei på henne, men hun fikk ikke fargen tilbake. De tok henne med bort på benken, og ga henne oksygen på maske. Fargen ble litt bedre, men ikke bra nok. De bestemte seg for å ta henne med ned på Nyfødt Intensiv. De kom med henne bort til meg så jeg fikk "sagt hadet", også gikk de ned. Roy fikk være med. Tilbake lå jeg og forsøkte å få ut morkaka. Nå var det vaktbytte, og det kom to kjempesnille jordmødre (hun ene var student). De dro og snurra i navlestrengen for å prøve å lure ut morkaka, men den satt bom fast. De fortalte at jeg kanskje måtte operere den ut. Grøss! Vi holdt vel på i nesten en time; de dro og klemte på magen, jeg pressa. Tilslutt kom den. De lurte på om det var igjen litt rester av den, så de gravde godt oppi der. Dritvondt!! Det kom en lege og så på morkaka, han syntes den så hel ut, men de noterte seg at det måtte følges med. Så ble jeg sydd. Jordmora hadde klippet på den siste rien, for å få ut beibisen. Syntes jeg ble sydd i all evighet, men det er vel begrenset hvor mye de trenger å sy på ett klipp. Jeg turte ikke å spørre. ;p Da de var ferdige, ble jeg dårlig. Hadde mistet ca 600 ml blod (vanlig mengde er 200-300 ml), og blodprosenten min var ned på 7,3. Fikk blodtrykksfall, og besvimte en liten stund. Det var masse folk på rommet, så de samarbeidet godt om å vekke meg igjen. Sto vel fem damer over meg da jeg våknet til igjen - omtrent opp ned, med kald klut i panna. Det ble snakket om blodoverføring, for jeg var akkurat på grensa, men slapp heldigvis det. Fikk masse drypp i stedet, to liter med glukose og salter og sånn.

Roy kom etter hvert opp igjen. Han hadde med to bilder som de hadde tatt av Vilja på intensiven. Hun var så fin! Lengtet fælt etter å få ned å se henne, men fikk ikke enda pga. formen min. Hadde enda et blodtrykksfall med besvimelse, det var så ekkelt! Jordmorstudenten passet godt på meg, hun var god! ♥ En gynekolog kom med UL-apparat for å sjekke ordentlig om det var igjen morkakerester i livmora. Det var noen hinner, men de var nede i livmorhalsen, så hun regnet med at de kom ut av seg selv - men da måtte blæra tømmes. Prøvde å tisse på bekken, men fikk det ikke til, så de satte kateter. Fy faen, så ubehagelig!! Men det var nødvendig da, det kom ut over en halvliter med urin (var jo fylt opp av drypp). Sov litt innimellom, men jeg frøys sånn (enda det var 25 grader ute), så det var ikke så lett. Og så, eeendelig, ca kl. to fikk jeg ned for å se prinsessa. Ble trillet ned i seng med dryppet i, de torde ikke å sette meg i rullestol i tilfelle jeg skulle besvime igjen. Var kjempefælt og se Vilja ligge med alle ledningene. Hun lå med CPAP (oksygen"maske" over nesa), og så veldig shabby ut. Hun hadde fostervann på lungene, så hun trengte hjelp for å få pustet ordentlig. Jeg fikk henne opp på brystet, det var utrolig fint. :) Stakkars lille jenta.. Var vel der nede i en liten time, før jeg ble trillet opp igjen. Var nede igjen et par timer etterpå, i rullestol. De jævla legene der nede var ikke noe flinke til å informere, så jeg og Roy var skikkelig redde. I ettertid fikk vi høre at det er relativt vanlig med fostervann på lungene, og at det bare er litt sånn "startvansker". De fikk det først til å høre ut som at det var veldig alvorlig, og at hun kanskje ikke ble helt bra og sånn.. Mormor, farmor og farfar kommer for å se henne litt senere på dagen. De var stolte, men de synes ikke det var noe særlig å se henne ligge med alle ledningene sånn.. Så jo veldig skummelt ut! :/

dsc00231


Onsdag: Vilja ligger fortsatt på CPAP, men klarer å puste litt uten. Får ligge på brystet til pappa for første gang. Det er det søteste jeg har sett!! ♥ Håndmelker på sprøyte så Vilja får smake mammas melk, på intensiven får hun morsmelk fra giver. (Flinke damer som donerer melk, tusen takk! :)

Torsdag: Får henne opp på barselsavdelingen. Hun puster selv, og alt er fint. Hun har fått litt gulsott, men er under grensa for lysbehandling. Hun ser bare fresh ut! Hun får treffe onkel, tante og oldemor for første gang - det var nemlig bare besteforeldre som fikk komme på besøk da hun lå på intensiven. Har henne på rommet på natta, men må ringe ned og få de til å hente henne klokka seks om morgenen. Da hadde hun grått siden klokka ett omtrent. :/ Jeg gråt mine tårer da jeg ga henne fra meg, men det var vel best for oss begge to. Jeg hadde ikke nok melk til at hun ble fornøyd, og vi styra med hjelpebryst - det ble bare tull..

Fredag: Våkner opp med DE puppene. ;p Hadde det ikke vært for at det gjorde SYKT vondt, hadde jeg vært veldig fornøyd. Makan til jur, hehe! I fem-tiden får vi familierom på intensiven. Snuppis har CRP (infeksjonsverdi) på 37, så hun får antibiotika - derfor får vi ikke reise hjem enda. Vi låner en vogn, og går på vår første trilletur. Kjempekoselig, Vilja storkoser seg i vogna! Den natta sov hun ikke på rommet, vi fant ut sammen med barnepleieren at det var bra for oss å få sovet litt - så hun kom inn to ganger med henne iløpet av natta for at hun skulle få spise. Da ble jeg forelska. Hun var så sykt nydelig da barnepleieren kom inn med henne, inntullet i helseteppe, og med store, våkne øyne. ♥ Sov ikke særlig godt den natta, puppene gjorde helt forferdelig vondt. Gråt av smerte når vi la oss.

Lørdag: Vilja er i fin form. Går opp i vekt, spiser fint, og gulsotten er på vei ned. Vi er på ny trilletur langs Nidelva. Hun sover og spiser jevnt hele dagen, og er god som gull om natta også. Den første ordentlige natta på mamma og pappas rom. :) Hun bæsjer over hele meg når vi skifter bleie på natta, hihi. Antibiotikaen er ikke noe særlig til magen, så bæsjen stååår utav rumpa hennes, og jeg blir dekt fra navlen til tærne. Haha!

Søndag: Vilja får sitt første bad i vasken på syehuset - deeet synes hun er deilig! Endelig får vi dra hjem. Oh joy! Gulsotten er omtrent helt borte, og infeksjonsverdien er på 7 (den skal være under 5). Vi må tilbake morgen og kveld ut tirsdag for at hun skal få antibiotikaen. Før vi drar på sykehuset på kvelden, drar vi på besøk hos Viljas farmor og farfar for første gang.

Mandag: Lillemor er mye våken på natta, vil helst ligge inntil - vi sover derfor en laang dupp alle tre på dagen. Så drar vi på hennes første lille shoppingtur på City Syd, i mei taien. Det er så godt å ligge inntil pappa!

Tirsdag: En uke gammel! Vekta er på 3670 da vi tar nettovekt på sykehuset om morgenen. Koser oss hjemme på dagen, og er på besøksrunde på ettermiddagen. Taco hos farmor og farfar, og vafler hos mormor. Stor stas med det første barnebarnet! Det ventet en kjempefin blomsterbukett på oss da vi kom hjem, fra Bunnpris. Koselig!

Kommentarer:
Postet av:

åh :))

23.07.2009 @ 22:10
Postet av: Hege

Hun fikk en tøff start på livet. Bra at det gikk bra med dere begge to :)

24.01.2010 @ 16:51
URL: http://hegeenass.blogg.no
Postet av: eia

åå, dette minner meg om en jeg kjenner som ble født 3 månder for tidlig og var 37 cm! Han veide ikke en kilo en gang, stakkars :-)

Kjempe flink du var, jeg har lyst på unge selv men tør ikke føde :(

12.09.2010 @ 12:01
Postet av: Katrine Vesla Nilsen

Så fin historie. Så bra at det gikk bra med begge to :)

10.03.2011 @ 13:39
URL: http://katrinevesla.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/9757591
Blogglisten